STATUS PR. NOVEMBER 1992

TERMODATA'S HISTORIE 1973 - 1992:
1973 - 1979
1980 - 1989
1990 - 1992

TERMODATA'S
MEDLEMMER 1973- 1992

Termodata er i dag et datasamarbeid mellom fire NTH-institutter og to SlNTEF-avdelinger.

NTH instituttene, sorn hører under Fakultet for maskinteknikk (før 1992: Maskinavdelingen) er:

Institutt for Kuldeteknikk (før 1981 - Institutt for Kjøleteknikk)
Institutt for Termisk energi (før 1987 Institutt for Damp- og forbrenningsteknikk)
Institutt for Teknisk varmelære
Institutt for WS-teknikk

Assosiert medlem:

Institutt for Hydro- og gassdynamikk før 1985 - Institutt for Aero- og gass- dynamikk, som i 1985 ble slått sammen med det tidligere Vannkraftlaboratoriet.)

De to SINTEF-avdelingene er:

SINTEF Varmeteknikk
1979 - 1980 SINTEF Avd. for Varme- og strømningsteknikk
1981 - 1986 SINTEFAvd. for Energi-og strømningsteknikk
1987 - 1989 SINTEF Avd. for Varmeteknikk
1990 - SINTEF Varmeteknikk

SINTEF Kuldeteknikk / SINTEF Flerfaselaboratoriet
1986 - SINTEF Avd. for Kuldeteknikk
1990 - SINTEF Kuldeteknikk

SINTEF Avd. for Strømningsteknikk (fra 1990 - SINTEF Strømningsmaskiner), som er tilknyttet Institutt for hydro- og gassdynamikk, var med i Termodatasamarbeidet fra 1985 til 1989.

SINTEF Tofaselaboratoriet oppsto i 1982. Det ble i 1986 slått sammen med SINTEF Avd. for Kuldeteknikk. og kom dermed inn i Termodata. Fra 1990 skiftet det navn til SINTEF Flerfaselaboratoriet.

STATUS PR. NOVEMBER 1992

Til sammen er vi nå ca. 200 ansatte og ca. 70 studenter. Termodata har ansvaret for drift og vedlikehold av felles filtjener for PC-nett og UNIX arbeidsstasjoner, printtjenester, egen navnetjener, elektronisk post, nettverk, PC- laben Valhall for våre studenter og intern kurs- virksomhet. I tillegg har vi driftsansvaret for nett- og postsystem for Institutt for Hydro- og gassdynamikk.

Nettet er for det meste basert på Ethernet og dekker flere bygninger. Her kan nevnes: Varrne- tekniske laboratorier, Flerfaselaboratoriet på Tiller, deler av Hovedbygningen, strømnings- tekniske laboratorier, Vannkraftlaboratoriet, deler av Gamle kjemi.

Driftsgruppen, som i dag består av 5 personer, er ansatt rundt på de forskjellige instituttene/ avdelingene. I tillegg til å sørge for ovenfor- nevnte oppgaver, har gruppens medlemmer ansvaret for vedlikehold av alt lokalt datautstyr rundt om på instituttene/avdelingene der de hører hjemme. Det kan til sammen dreie seg om 200 PCer, 30 arbeidsstasjoner og noen mindre minimaskiner. Vi er aldri arbeidsledig. Mengden med arbeid har øket eksponensielt gjennom de to siste årene.

For å drive dette på en forsvarlig måte, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med blant andre RUNIT og Programvareverkstedet. Samarbeidet internt har alltid vært meget bra. Likeså føler vi at vi alltid har hatt et positivt samarbeid med RUNIT. Og det er bra. Jeg er overbevist om at behovet for samarbeid pa tvers av alle grenselinjer blir mer og mer nødvendig dersom vi skal være i stand til å følge med i den voldsomme utviklingstakten som vi er inne i nå.

Jeg vil nå ta dere med en tur tilbake i tid og vise utviklingen av Termodata fra starten og frem til i dag. Som kilder har jeg brukt gamle møtereferater, brev, notater samt det jeg selv kan huske i tiden fra august 1977 og fram til i dag.

TERMODATA'S HISTORIE 1973 - 1992

1973

De fire NTH instituttene Kjøleteknikk (i dag Kuldeteknikk), Tekniskvarmelære, VVS-teknikk og Aero- og Gassdynamikk (i dag Hydro- og Gass- dynamikk), med "primus motor" Per Erling Friviki spissen, kom sammen og ble enige om å danne et datasamarbeid kalt Termodata. Målsettingen var å få en egen maskin i huset som man selv kunne ha bestemmelsesretten over.

Dette samarbeidet resulterte i en kjøpsavtale (datert 20. desember) mellom oss og A/S Norsk Data-Elektronikk på en Nord-lO med serienr.50. Maskinen, som var en 16 bits maskin, skulle leveres med 32 kilo-ord magnetkjerneminne (64 kbyte), en 10 Mbyte disk, konsollterminal, linjeskriver og papirbåndleser. I tillegg ble det bestilt 7 Texas Silent 700 (300 bauds) terminaler, kortpunchemaskin og kortleser.

Maskinen skulle leveres med operativsystemet TSS (Time Sharing System). Av programvare skulle editoren QED (Quick EDitor), BASIC og FTN-kompilator leveres. Alt dette til en samlet sum av 529.650 kr. (Omregnet i 1992-kroner blir det over 4 mill. kr.) Leveringsdato ble satt til 10. april 1974.

1974

Leverandøren fikk problemer med leveringsfristen. Vår maskin ble ikke montert og prøvekjørt før 25. juli. Men på grunn av bygningstekniske installasjoner kom den ikke i drift før 4. september. Rommet utstyret ble plassert i, ble ikke kalt computercenter eller lignende. - Her på Maskinavdelingen skulle det hete Dataverksted. (Noe som det fortsatt heter).

Videre fikk man problemer både med programvare og utstyr. F.eks. var halvparten av terminal- linjene "døde", kortleseren klarte ikke å lese lange serier med kort uten at de først ble satt til tørk, flere TSS kommandoer virket ikke eller virket bare delvis.

Problemene ble løst etter hvert, og man kom i gang med å bruke maskinen. Kjøleteknikk og Teknisk varmelære viste seg snart å bli de tyngste brukeme i miljøet. I løpet av høsten fikk vi installert SINTRAN III som på den tiden ble regnet som et av verdens beste operativsystem. Heller ikke det gikk uten problemer.

1975

Overleveringsprøven fant sted 17. april,9 måneder etter lovet leveringsdato. Fortsatt var det en del mangler. Spooling til skriver fantes ikke, flere kommandoer virket dårlig. Responstiden for innlasting av QED (editoren) ble målt til 65 sekunder og FTN-kompilatoren 30-60 sekunder. På den tiden hadde man bare 1 til 2 terminaler pr. institutt. Diskkapasiteten for de 4 instituttene var totalt på 5 Mbyte, noe som til og med ble regnet for å være god plass. Ut på sommeren ble det diskutert om man skulle innføre bruk av passord.

På slutten av året begynte man å få kapasitetsproblemer, og det ble vedtatt å utvide minne- kapasiteten med 8 kilo-ord magnetkjerneminne (16 kbyte) til en pris av 32.000 kr. Roar Bang, som var med fra starten og som var den systemansvarlige, mente at man kunne klare å montere dette ekstra minnet på en dag.

1976

Maskinen hadde nå blitt stabil med få drirtsproblemer, men ut over varen begynte man igjen å få CPU-kapasitetsproblemer. Det ble nødvendig å ta i bruk netter og helger til å få kjørt jobbene. Fortsatt hadde man bare 7 terminaler tilgjengelig.

Gjennom "Frost i jord"-prosjektet kjøpte Kuldeteknikk inn en magnetbåndstasjon som ble til- koplet. Dermed kom man i gang med backupkjøring. Det preventive vedlikeholdet bestod i å rense lese/skrivehodet på magnetbandstasjonen samt backup av 10 Mbyte disk. Dette gjorde man hver fredag morgen, og hele jobben tok ca. 2 timer. Teknisk gruppe på RUNiT var fabrikkens representant og stod for teknisk vedlikehold og installasjoner.

1977

Kapasitetsproblemene økte på. Den første skjermterminalen, en Tandberg 2115, ble anskaffet. Samtidig ble det lagt opp en direkte linje fra RUNIT til vårt Dataverksted. På RUNITs side var den tilkoplet UNIVAC 1108 og på var side var det satt opp en vender slik at den som benyttetTandberg-terminalen kunne velge om han ønsket å bruke vårt anlegg eller UNIVAC.

Instituttene begynte å utvide terminalkapasiteten. Kampen om ledige kortposisjoner for terminalkort var i gang. Ved hver utvidelse måtte man få en ny versjon av SINTRAN levert på hullband. Man matte være forsiktig så man ikke tråkket på papirtapen som lå i hauger ut over gulvet etter en slik installasjon.

I oktober begynte man å diskutere hva man skulle gjøre med kapasitetsproblemet. Skifte av CPU ble foreslått. Kjøp av en Nord-50 regneprosessor ble nevnt.

1978

I driftsmøte 16. j uni ble det bestemt at man måtte innføre kvoteregulering på CPU-forbruk. Man måtte få fortgang i utvidelse av regnekapasiteten. Det ble tatt kontakt med A/S Norsk Data- Elektronikk, som ikke anbefalte oppgradering av Nord-10. Teknikken var nå kommet sa langt at det ville være mer lønnsomt å kjøpe ny maskin.

Tilbudet på en ny maskin av typen Nord-10/S datert 2. august lød på 632.804 kr. Her var det mange nyheter. Man var gått over fra magnetkjerneminne til 64 k 21 bits MOS minne. Cache minne, 8" diskettstasjon.4 kanals terminal interface, hurtige linjeskrivere og sist, men ikke minst, Inter computer link (HDLC) forbindelse mellom flere maskiner. Av andre nyvinninger var skjermeditoren PED.

Det ble bestemt innkjøp av ny maskin, som ble levert i november med godkjennelsesprøve 20. november. I tillegg til maskinen kjøpte vi en grafisk terminal samt en 4 penns plotter, begge fra HP. GPGS ble anskafret fra RUNIT. Man innførte personlige brukere. Undertegnede foreslo at man nå skulle starte å legge ut spredenett til hvert kontor, noe som i første omgang ble avslått som helt unødvendig. Men behovene økte på, og spredenett med tilhørende koplingsmatrise ble lagt ut.

Men innføringen av HDLC (linken mellom våre to maskiner) ble en hodepine. Hadde vi ikke hatt problemer før, så fikk vi det nå. Stadige krasj med påfølgende disk havarier. Vi i drifts- gruppa fikk etter hvert tilnavnet "dødsgjengen" (de fleste tok backup før vi skulle ha service).

1979

Vi fikk igjen kapasitetsproblemer. Nord-10/S ble utvidet 19. juni med ytterligere 32 kiloords minne til en pris av 21.580 kr.

Etter at vi fikk nytt utstyr på dataverkstedet ble det liten gulvplass igjen, og vi måtte derfor flytte kortpunchemaskinen ut. Vi hadde i 1978 foreslått å fjerne maskinen, og prøvde å finne ut om noen fremdeles brukte den, men vi fikk aldri noe klart svar på det. Vi hadde imidlertid en mistanke om at ingen brukte den, og derfor flyttet vi den i begynnelsen av -79 til et sted der det ikke var elektrisk kontakt. På slutten av året ble kortpunchemaskinen kassert, for ingen hadde klaget over at den ikke virket.

l980

Dataverkstedet ble delt inn i flere mindre rom vha. lettvegger, og datagulv ble lagt. Man bestemte seg for ikke å legge inn flere terminalinnganger på grunn av kapasitetsproblemer. Vi var kommet godt i gang med termninalinnkjøp. Vi var flinke til å støtte norsk dataindustri. Av terminaler ble det for det meste kjøpt Tandberg.

Kapasiteten på begge maskiner var sprengt. Kjøleteknikk og Teknisk varmelære ble enige om å satse på en ny maskin. Med alle problemer på Nord-anleggene friskt i minne, samt det at Nord 500 var forsinket, ble det bestemt å satse på en annen leverandør. Dessuten var ikke Norsk Data lenger så villig til å gi gode rabatter.

Utstyr fra Digital Equ. Corp. og Prime ble vurdert. Det endte med at man bestilte en VAX 11/780, som ble installert på eget datarom. Prisen var den gang 1.800.000 kr.

1981

Nord-maskinene: HDLC linkens problemer ble aldri løst. Den ble levert tilbake til A/S Norsk Data-Elektronikk 12. november. Accountingprogram ble installert. Flere disker ble kjøpt inn. Status pr. 16. november var 6 X 10 Mbyte diskkapasitet. TED- editoren, som var en forløper til Notis-WP, ble lagt inn.

VAX 11/780 og nettverk: Vi kvittet oss med direktelinje til UNIVAC. Status for antall terminaler pr. 16. september var 28. 300 bauds modem for oppringt samband til VAX 11 /780 ble installert. Institutt for Aero- og gassdynamikk flyttet fra Hovedbygningen til Strømnings- tekniske laboratorier. Spredenett fra vårt Dataverksted til alle kontorer i ovenfornevnte lab. ble lagt ut.

1982

Nord-maskinene: Vedlikeholdsbudsjettet gikk kraftig opp og mange nye utgiftsposter oppstod. Bla. nevnes en presspute av filt til lesehodet på diskettstasjonene. Det var forbruksvare og prisen for denne puten var 175 kr. Tilsvarende pute til en Tandberg båndopptaker lå den gang på godt under 20 kr. Klage til Statens pristilsyn ble sendt 23 august. Svar fikk vi tilbake 15. desember hvor de sa at de hadde ikke muligheter for å vurdere riktig pris. Saken ble henlagt.

Nettverk: Status for antall terminaler var kommet opp i 48.

1983

Nord-maskinene: Nord-10/50 ble tatt ut av drift og gitt bort til Stjørdal videregående skole.

VAX 11/7xx (leses VAX 11/79O): Nok en gang ble det behov for utvidelser. Diskusjonen ble tatt opp med Digital. Vi ble enige om å bestille en VAX 11 /7xx til 1.800.000 kr. som skulle være minst 2.5 ggr. raskere enn VAX l l /780. Før denne kunne leveres i september/oktober 1984, ble vi tilbudt en mellomløsning på en VAX l l /750. Nå hadde vi innlemmet institutt for Damp- og forbrenningsteknikk (senere Termisk energi) og SINTEF Strømningsteknikk (avd. 67) på Lerchendal. Kontrakt ble tegnet, og vi fikk levert en VAX 11 /750.

Nettverk: UPNOD linjesvitsj med 224 kanaler ble installert 3. november.

Bygninger: For å få plass til nye maskiner, trengte vi mer plass. Flere altemativer ble vurdert. Valget falt på VVS' viftelaboratorium, rom 246 i 2. etg., og 12. april fikk vi godkjennelse fra NTH-administrasjonen om bruksendring.
-Vi søkte også om å få dekket et effektbehov på 60 kW hvorav 15 kW skulle leveres som 380 V trefase. Ombyggingen startet rett etter påske.

1984

Nordmaskinene: Nord-10/S ble bestemt tatt av drift, og 20. mars tilbød vi Nidareid Videregående Skole å kjøpe maskinen med 3 disker på til sammen 33 Mbyte disk for 100 000 kr. De til Institutt for teknisk kybernetikk for 50.000 kr.

Etter diskusjoner med medlemmene i Termodata ble det bestemt at Termodata ikke skulle tilby tekstbehandling på sine maskiner. SINTRAN III og Notis-WP var nå ute av Termodata for godt. SINTEF Varmeteknikk med de tilhørende instituttene Damp- og forbrenningsteknikk, Teknisk varmelære og VV-teknikk bestemte seg for å fortsette NOTIS-WP linjen. 12. november ble det skrevet kontrakt med Norsk Data A/S på en ND 530/CX. Teknisk gruppe RUNIT skulle stå for det tekniske vedlikeholdet. Institutt for Kuldeteknikk hadde allerede skaffet seg MASS-l l, først installert på VAX 11 /780, senere overført til VAX 11 /750.

VAX 11 /780 og VAX 11 /750: Digital innfører fjerndiagnose fra Reading i England på våre VAX-maskiner via 1200 bauds modem. Det ble klaget på den stadige utsettelsen på leveransen av VAX 11 /7xx

Bygninger: Ut over vinteren fikk vi problemer med driftsstabiliteten pga. at man drev spunting i forbindelse med byggingen av de nye elektrobygningene. 11. desember fikk vi besøk av firma Kummenje som tok vibrasjonsmålinger på vårt datagulv. Etter at vi fikk resultatene fra disse målingene måtte vi stoppe maskinene mens spuntingen pågikk (etter kontortid).

1985

VAX 8600: Endelig, den 15. april, fikk vl shippingpapirene som viste at vår etterlengtede maskin var underveis. Navnet ble endret fra Vax 11 /7xx til VAX 8600. Kundeaksepten ble undertegnet 1. august, men maskinen ble ikke tatt skikkelig i bruk før ut på høsten. Verdien av vår anskaffelse ble beregnet til 4.839.370 kr., mens vi bare hadde betalt 1,8 mill. kr. (to år tidligere).Ytelsen var 4 ganger VAX 11/780,mens vi var lovet minst 2,5 ggr. Der gjorde vi det bra.

VAX 11/750 ble overtatt av Institutt for Kuldeteknikk og tatt i bruk til tekstbehandling (MASS/ 11) og som regnemaskin.

Superdatamaskinprosjektet: Tanken om innkjøp av en superdatamaskin fant vi meget interessant, og to av oss ble med i gruppen som skulle vurdere et slikt innkjøp, som da resulterte i en CRAY X/MP 22. I mine møtenotater fra den gangkan jeg nevne en uttalelse fra en av gruppens medlemmer, der det heter at: "hvis vi får en CRAY hit til Gløshaugen, da har vi maskin for flere tiar framover". Denne CRAY en havnet på Teknisk Museum 6-7 år etter at den ble tatt i bruk.

1986

ND-530/CX: Norsk Data testet maskinen og anbefalte oss å oppgradere den med 2 Mbyteminne. Pris 120.000 kr. Laserprinterne gjorde sitt inntog.

Superdatamaskinprosjektet: Vi bestilte CRAY station programvare 12. desember.

Nettverk: 7. juni fikk vi tilbud om installasjon av Hyper Channel nettverk direkte mellom CRAY og vår VAX 8600. Nettet ble installert. I juli ble X.25 samband til vår VAX 8600 bestilt.

1987

ND 530/CX: I driftsrapporten fra 13. mai ble det klaget på servicen fra RUNIT. Det ble foreslått å la Norsk Data overta. Etter møte med ledelsen ble det vedtatt å si opp avtalen. Oppsigelse ble sendt RUNIT 5. juni. Denne ble gjenstand for protester som resulterte i at vi måtte trekke den tilbake 17. juni. Vedlikeholdet ble bedre.

VAX 8600: Etterhvert viste det seg nødvendig med oppgradering av mer minne. Digital kom med et tilbud på et 16 Mbyte kort til 750.000 kr. Den summen kunne vi ikke akseptere, så vi gikk til en 3. parts leverandør og fikk samme minne for 130.000 kr. Dette skulle vise seg å bli en meget god investering.

Nettverk: Termodata vedtok i budsjettmøte å bygge ut Ethernet i resten av Varmeteknisk lab.

Studentlab: Termodata vedtok å opprette en studentlab med PCer ved siden av seksjonsbiblioteket. Laben fikk navnet Valhall og ble utstyrt med 8 UNISYS 286 PCer, laserprinter og plotter.

1988

ND-530/CX: Kapasitetsproblemer! 13. januar ble det kjøpt inn mer minne, 2 Mbyte for 74.000 kr. Prisene hadde begynt å synke noe.

UNIX-server: Termodata bestemte 8. august i budsjettmøte å tilby UNIX ved siden av VAX~ VMS. Det ble tatt kontakt med 5 leverandører: Apollo, Digital, HP, Norsk Data og Sun. Norsk Data, som nå hadde begynt å få problemer, tilbød oss en maskin til dumpingpris. Dette førte til en hard diskusjon mellom den delen av miljøet som ønsket å støtte norsk dataindustri og de andre. Det hele endte i et kompromiss, hvor vi kjøpte den billigste løsningen, som var en VAX- station 3200. Den 15. november installerte vi en VAXstation 3200 med ULTRIX/32 og en VAXstation 2000 for drift av VAX-anleggene.

ULTRlX-noden ble stående nesten urørt i over et halvt år. Også på driftssiden var det lav aktivitet på ULTRlX-maskinen. Vi begynte å få store problemer med å finne tid til å sette oss inn i det nye operativsystemet.

VAX 11/780: Maskinen ble tatt av kontrakt 1. juni 1988, men den forble i drift ca. 6 måneder etter denne dato.

Nettverk: 4. mai ble det bestilt bredbåndtilkopling hos RUNIT. Med bru og alle omkostninger kom det seg pa 135.000 kr.

Studentlab: Termodata vedtok i budsjettmøte 8. august å bygge en studentlab med PCer for studenter innen strømningstekniske miljøer etter modell av Valhall. Laben ble lagt i kjelleren i Gamle Kjemi og fikk navnet Åsgard. Det ble kjøpt inn 8 stk. Unisys 386 PCer. 4 av disse ble byttet ut med 286 PCer fra Valhall. Dermed var begge PC-labene utstyrt likt.

1989

SINTEF Strømningsteknikk trakk seg ut av Termodata i februar.

Nettverk: 14. april reduserte vi våre 6 direktelinjer til RUNITs linjesvitsj fra 6 til 2 linjer.

1990

VAX 8600: I møte 18. april ble det bestemt at utgiftene måtte ned. Denne maskinen måtte snarest fases ut til fordel for billigere løsninger. Også linjesvitsjen ble vurdert faset ut i årsskiftet 90/91.

VAXstatlon 3200: Bruken av UNIX tok seg dramatisk opp gjennom året.

DECsystem 5500: 22. november ble ny UNIX filtjener bestilt. Den skulle leveres med 32 Mbyte RAM, 2 Gbyte disk, CD ROM og DAT tape.

Studentlaber: Valhall ble benyttet av studenter fra andre miljøer. Det skapte problemer for våre egne studenter. Virusangrep registrert for første gang. 286- maskinene begynte å få kapasitets- problemer.

Superdatamaskinprosjektet: UNICOS ble implementert sammen med COS på CRAY. CRAY kunne nå nås via vanlige kanaler på Ethernet. Etter en testperiode ble det bestemt at Hyper Channel skulle fases ut i slutten av året.

Strømningsteknisk Senter bestemte seg 22. november for å trekke seg ut av Termodata med virkning fra 1. januar 1991. Studentlaben Åsgard ble overtatt av Strømningsteknisk Senter fra samme dato. De ønsket å fortsette et samarbeid på nettverkssiden. Det ble avtalt at vi skulle dekke deres nettverksbehov ut 1993.

Drift: Driftsgruppen signaliserte at arbeidsmengden hadde økt dramatisk etter inntoget av personlige datamaskiner 1987/88 samt innføring av UNIX. Nå måtte vi få ansatt flere til å ta seg av drift.

1991

ND-530/CX: Maskinen ble gitt til en skole i Polen.

VAX 8600: 25. februar ble maskinen tatt av kontrakt, etter at DECsystem 5500 ble satt i drift. VAX 8600 ble faset ut 1. mai og dermed var det satt en sluttstrek for VMS i Termodata. Nå kunne Termodata kun tilby DEC/ULTRIX og PC/MS-DOS til sine brukere. Leie av CRAY-station ble sagt opp 1. november.

VAXstatlon 3200: Skulle drives året ut. Utvidet til 32 brukere.

VAX 11/750 ble tatt ut av drift og ble i 1992 gitt til Universitetet i Krakow, Polen.

Nettverk: Terminalservere ble kjøpt inn for å få faset ut UPNOD linjesvitsj. UPNOD skulle fases ut i løpet av første halvdel 1991. 26.august ble leie av X.25 og linjer mot RUNITs linjesvitsj sagt opp. 1. november ble Hyper Channel forbindelsen sagt opp. Gjennom sommeren ble alle ubenyttede kabler, serielinjer til strømningstekniske bygninger og koaksialkabel for Hyper Channel, fra Dataverkstedet gjennom tunneler og korridorer fjernet.

Studentlaben Valhall: 17. juni ble det investert i 4 stk. 386/SX PCer til erstatning for de 4 286- maskinene.

1992

VAXstation 3200 og 2000: 13. mars ble vedlikeholdskontrakt sagt opp og solgt til Institutt for Termisk energi. DECstation 5000/240 ble kjøpt inn til erstatning for VAXstation 3200. Nå hadde vi alt UNIX-utstyr innen en prosessorfamilie (R3000).

Studentlaben Valhall: I årsmøte 26. mars ble det bestemt å skifte ut 4 stk. 386 maskiner med i486 33 MHz maskiner. Vi skiftet leverandør fra Unisys til Datavarehuset av prismessige grunner. Senere på året ble det satt inn enda 2 maskiner.

Nettverk: På samme årsmøte ble det bestemt at vi skulle bedre sikkerheten ved å spalte opp nettet v.h.a egen router. Den fiberoptiske ringen på NTH fikk en avgrening til vårt Dataverksted.

Gave til Polen: Vax 11 /750 med disker og tapestasjon, 32 terminaler, noen printere og en plotter, ble transportert til Polen og montert ved Universitetet i Krakow.