Med litt vemod ut fra at pionertiden er over (RUNIT er godt voksen), men mest med glede.

Jeg har hatt mulighet for å være en del av et livskraftig og spenstig miljø midt i en periode med en fantastisk faglig og markedsmessig utvikling.

I 60-årene hadde vi i tillegg til datasenter- og FoU-virksomheten ansvaret for EDB-undervisningen ved NTH- en nokså uvanlig ordning. Rundt regnet kom ca. 5.000 studenter kontakt med faget via våre kurs. Ved slutten av tiåret ble det etablert en egen virksomhetskomite for planlegge vår fremtid. Som et resultat av komiteens arbeid ble Institutt for databehandling etablert ved NTH. Instituttet ble etterhvert bemannet hovedsakelig med seniorpersonell fra RUNIT. Vi deltar fortsatt i undervisningsarbeidet ved NTH. Dette er en meget viktig del av vår virksomhet - faglig, menneskelig og rekrutteringsmessig.

Vår utdanningsvirksomhet i nært samarbeid med NTH har favnet langt videre enn Trondheims-miljøet. Ved prosjekter hos Elektrisk Bureau og Statoil har vi bidratt i norske bedrifters interne bestrebelser på å råde bot på rekrutteringsproblemene. Ved å delta i to store FN-prosjekter, i Kina og i Thailand, har vi også bidratt til å gjøre norske fagmiljøer og norsk industri kjent i den tredje verden. I år har vi påtatt oss et ansvar for en del av utdanningsvirksomheten i en rekke nordiske bedrifter via NORIT.

RUNIT har i 70- og 80-årene vært med på å ta initiativet til, og hatt ledelsen av, tiltak som favner langt ut over den enkelte oppdragsgiver og det enkelte fagmiljø. Samarbeidet med universitetsbibliotekene ledet etterhvert til BIBSYS, et landsomfattende EDB-system for universitets- og høgskolebibliotekene.

Sammen med kollegainstitusjoner, Teledirektoratet (forskningsavdelingen) og enkelte bedrifter startet vi UNINETT-prosjektet. Det har vært et viktig instrument i å bygge opp norsk datanettkompetanse, både innen FoU, drift og bruk. Prosjektet videreføres nå som et driftsprosjekt, med sterk støtte fra Kultur- og Vitenskapsdepartementet. UNINETT har også gitt oss meget spennende internasjonale kontakter og kontrakter i Norden og i Europa.

Vi tok initiativet til å danne NORSIGD, en norsk interessegruppe for grafisk databehandling. Gruppen og våre prosjekter, bl.a. systemet GPGS/F, ga god hjelp til norske bedrifter med behov innen grafisk databehandling. GPGS er i dag i bruk i over 200 bedrifter og institusjoner i 15 land, og i en rekke produkter. Vi har også deltatt i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen feltet.

Vårt nyeste fellestiltak er CRAY-prosjektet. Her har NTNF, NAVF, NTH og SINTEF - med støtte fra Statoil og Norsk Hydro, anskaffet et superdatamaskinanlegg som skal yte tjenester til norske forskningsmiljøer. Anlegget er tilgjengelig via datanettet og vil gi spennende nye muligheter innen de beregningskrevende fag.

En av de viktigste faglige hovedstrømninger i de senere årene i vårt fag har vært integrasjonen mellom teleteknikken og databehandlingen. Dette har bl.a. bidratt til at faget nå i stigende grad blir omtalt som informasjonsbehandling. Vi kom tidlig med, bl.a. via CHILL-prosjektet. Med de nordiske og det britiske televerk som oppdragsgivere deltok vi aktivt og sentralt i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen programmeringsverktøy for telekommunikasjonssystemer. En av de første implementasjoner av språket ble gjort av RUNIT. CHILL er i dag et standardisert programmeringsspråk, og er i bruk både i norsk og utenlandsk industri. Denne aktiviteten er i dag i stor grad overtatt av et firma, etablert av tidligere RUNIT-ansatte.

Mange andre, like interessante prosjekter kunne ha vært trukket frem, f.eks. innen databasesystemer og kunnskapsteknologi. Men likevel - det er i vår daglige virksomhet for våre små og store oppdragsgivere at vi løpende viser vår berettigelse som institusjon.

Studentene og forskerne skal ha sine datatjenester. Bedrifter og forvaltningsenheter skal ha hjelp til å løse sine EDB-problemer. Vårt fagfelt er et av basisfeltene for en rekke andre teknologifelter. Det er derfor naturlig at vi har et tett samarbeid med andre fagmiljøer, bl.a. innen SINTEF/NTH. Det er viktig at det vi lærer i de store prosjektene raskt kommer til nytte for våre øvrige brukere og oppdragsgivere. Et eksempel kan være UNINETT der FoU-virksomhet har gitt faglig basis for et meget omfattende datanett i forskningsmiljøet i Trondheim (og via de andre deltakerne i prosjektet i andre norske miljøer).

Åtti-årene har vært en brytningstid innen vårt fagfelt. I stedet for stabilisering har vi fått en ennå sterkere faglig utvikling enn tidligere. Kretsteknologien har gjort det mulig å lage både slagkraftige og billige arbeidsstasjoner til personlig bruk og stadig større "tallknusere". Metodene for systemkonstruksjoner og programutvikling henger fortsatt etter utviklingen teknisk utstyr. En enorm innsats gjøres nå for å råde bot på dette, bl.a. innen EF-programmer som ESPRIT, men det er langt frem. Bedrifter innen IT-bransjen som tidligere ha vært sterkt preget av ren utstyrsproduksjon, er etterhvert blitt systembedrifter med sterk vekt på programvare.

De fleste industrialiserte land har fått sine IT-programmer, nå også Norge. Virkningen i andre land har vært vesentlig, i Norge er vi i innledningsfasen. Det står igjen å vise at vi evner å velge de rette prosjektene innen anvendelser og innen faget selv. De midler som er stilt i utsikt ser imponerende ut, men oppgavene er formidable. Bare det å følge med i aktiviteten internasjonalt er en stor oppgave. Skal vi få den nødvendige teknologioverføring fra miljøene i utlandet, må vi dessuten selv ha aktivitet på tilstrekkelig høyt nivå. Den norske forskningspolitikken innen IT-feltet er under omlegging, og det er meget viktig at vi legger vekt både på langsiktig, faglig aktivitet, forskerutdannelse og lønnsomme anvendelser.

RUNITs produkter er datatjenester og metoder/basisprogramvare. Vårt marked er både IT-bedrifter og -institusjoner og de som er brukere av IT. Selv om datatjenestesiden har endret seg vesentlig i de senere år, vil nok behovene fremover være store innen enkelte sektorer, bl.a. datanett og spesialressurser.

Det har vært varierende syn på behovene for FoU-virksomhet innen metoder og basisprogramvare. Skal vi kunne skape en livskraftig IT-industri i Norge, og ta i bruk IT på bred basis i annen virksomhet, er egen forskningsvirksomhet en nødvendighet, både ved de vitenskapelige institusjonene, i bedriftene og i forsknings-instituttene. Det er vår egen dyktighet, våre ideer og vår markedskontakt som gir oss en plass i det norske IT-bildet.

RUNIT har i hele 25års perioden stadig gjennomført interne omstillinger. Vi har vært knyttet til SINTEF både som avdeling og som tilsluttet institutt. Vi har vært knyttet både til NTH og til UNIT. RUNIT har faglig sett alltid vært to-delt: datasentervirksomheten og FoU-virksomheten. Mens avtalen mellom NTH/UNIT og SINTEF i 60- og 70-årene omtalte begge virksomhetsområdene, dekker de nåværende avtaler med NTH bare datasentervirksomheten.

Vårt forhold til NTH/UNIT har gjort at vi internt har holdt de to områdene økonomisk adskilt. Men det var først i 80-årene at vi organisatorisk etablerte det skille som nå har ført til en deling i RUNIT-D og RUNIT-F.

RUNIT ble etablert som en ny institusjon, uten nær tilknytning til etablerte fagfelter med egne bygninger etc. Dette har gjort at vi alltid har vært gjøkungen som skrek på mere plass. Vi har ført en omflakkende tilværelse, og vi har hatt personell sittende i kortere eller lengre tid i svært mange bygninger i NTH/SINTEF-miljøet. I 1987 har vi omsider fått en slags samling, den første siden 1965, idet RUNIT-F sitter i ett bygg og RUNIT-D i to. Det er kanskje ikke særlig rart at vi ser med spenning frem til et mulig IT-bygg.

Den tidligere nevnte sammensmelting av tele og EDB har bl.a. ført til at vi har fått sterk faglig og markedsmessig overlappende aktivitet, både ved NTH og i SINTEF. Vårt søstermiljø har tatt konsekvensen av denne utviklingen, og høsten 1987 vurderes det hva SINTEF skal gjøre av organisatoriske endringer. Personlig er jeg ikke i tvil - det er av vesentlig betydning for miljøet, både faglig og markedsmessig, å foreta de dyptgripende organisatoriske endringer som er foreslått.

Hva har så gjort mest inntrykk på meg i de årene jeg har arbeidet ved RUNIT? Prosjektene, både de som gikk bra og de som (av og til) gikk mindre bra, sitter selvfølgelig i minnet. Men sterkest sitter nok inntrykket av menneskene, av medarbeidere, samarbeidspartnere, oppdragsgiveres representanter, studenter, ledere ved NTH/ UNIT og SINTEF. Det har vært en stor glede å samarbeide med de fleste. Omkring 550 medarbeidere har kommet til RUNIT i disse årene, ca. 130 av dem er fortsatt her. Alle disse har lojalt gjort en innsats for RUNIT. Takk for at dere har vært med, og lykke til på ferden videre!