---

R E G N E S E N T R E T - 2 5 - Å R

---

25 år er en anseelig alder i databransjen. Selv var jeg ikke med fra starten, men jeg leverte min diplomoppgave ved NTH i august 1971, og fikk umiddelbart ansettelse ved Regnesentret. Den 4. september samme året startet jeg min første forelesningsserie for 600 studenter i Auditorim Fl. Faget var Algol - og i slutten av november var det 20 tilhørere igjen. Hvilken "pangstart" i yrkeslivet! Det var denne høsten jeg under øredøvende stillhet for første og siste gang fortalte vitser i større forsamlinger.

Disse årene har vært en rik tid som ikke har manglet opplevelser. I ettertid kan en glede seg over suksesser og ergre seg over forspilte muligheter.

Ved en slik milepæl er det naturlig å spekulere over den videre utviklingen. Det er vanskelig å spå - minst like vanskelig nå som det har vært tidligere. Jeg har prøvd å tenke tilbake til hvilke spådommer vi gjorde for 10-15 år siden, og noen generelle konklusjoner kan trekkes ut

• alt vi fantaserte om er mulig
• noe av det skjedde mye fortere enn vi trodde
• det meste tok tross alt lengre tid
• en del av det som skjedde forestilte vi oss ikke i det hele tatt.

Ut fra erfaring vil jeg derfor avholde meg fra å spå konkrete trinn i den teknologiske utviklingen - jeg vil nøye meg med å konstatere at det vil være utfordringer og hendelser nok.

Visse trekk ved virksomheten i en forskningsbedrift vil jeg imidlertid kommentere med tanke på fremtiden.

Databehandlingen er ferdig med barneårene, hvilket blant annet betyr at den første nysgjerrighet er i ferd med å avta. Den voksende modenhet i bransjen og i samfunnet forøvrig medfører selvfølgelig at etterspørselen etter tjenester forandrer karakter. Forandringen kan karakteriseres langs to utviklingsakser. På den ene siden ser vi forsterket fokusering på fagfelt som kvalitetsforbedring, kunnskapsteknologi og distribuert informasjonsformidling. På den andre siden ser vi også utvikling innenfor etablerte fagdisipliner. Modenhet med hensyn på basale teknikker gir mulighet for raffinering av metoder og verktøy for å imøtekomme brukerne med funksjoner på stadig høyere nivå. For oss ligger det utfordringer langs begge aksene. En konsekvens av "utviklingen" er imidlertid at vi i tiden fremover må ha sterkere inngrep med de potensielle anvendelsene av vår kompetanse. Dette betyr ikke nødvendigvis virksomhet med mer kortsiktige mål, men er en nødvendighet for å forstå hvor vår virksomhet i størst mulig grad kan bidra til verdiskapninger i samfunnet.

Økt internasjonal engasjement kommer til å prege vår virksomhet fremover. Vi har allerede tradisjon for internasjonal oppdragsvirksomhet ved RUNIT, ettersom utenlandske oppdragsgivere i flere år har stått for 15-20 % av omsetningen.

Det er imidlertid grunn til å anta at dette engasjementet bør økes. Særlig er det viktig å komme i sterkere inngrep med de store forskningsprogrammene som kjøres i Europa. Virksomheten innenfor disse programmene resulterer i ny kunnskap som vi bør ta del i, men minst like viktig er de personlige nettverkene som bygges innenfor samarbeidet. Dette resulterer i en menneskelig infrastruktur i Europa som det vil være overmåte viktig å få del i. Vår rolle som tjenesteytende overfor norsk næringsliv fordrer at vi er med i de internasjonale nettverkene.

Virksomheten i en forskningsbedrift beveger seg hele tiden på kanten av det økonomisk forsvarlige. Forsknings- og utviklingsvirksomhet uten risiko strir mot iboende egenskaper ved slik virksomhet. Vi erkjenner at vår virksomhet skal bidra til verdiøkning i samfunnet og på den måten skal være nyttig. Det er imidlertid viktig at denne type arbeid gis rammebetingelser slik at det er lov å ta feil innenfor visse rammer. Med de endringer som har skjedd i næringslivet og innenfor tildeling av offentlige forskningsmidler de senere årene har vi i dag følelse av å operere innenfor for snevre økonomiske betingelser. I en periode hvor det er viktig å utvikle nye ideer og produkter mangler vi armslag til å realisere disse. Det må en endring til slik at vi kan utvise større initiativ i samspill med næringslivet. Uten forandring- dvs. større grunnbevilgninger- er det fare for handlingslammelse og kompetanseslitasje.

En konsekvens av forandringer i faget og i behovene er at vi i løpet av det 26. driftsåret står foran en fusjon med ELAB. I skrivende øyeblikk er det ikke tatt standpunkt til hvordan den nye enheten skal se ut. Det er imidlertid klart at den nye Informasjonsteknologi-enheten vil ha et faglig og markedsmessig fundament som gjør oss i stand til å ta nye utfordringer. Vi har en oppgave foran oss med å gjennomføre fusjonsprosessen på en slik måte at vi stiller godt rustet til starten på de neste 25 årene.

Selv om jeg har pekt på at de første 25 årene har medført en viss modenhet innenfor fagområdet, så betyr ikke det at spenstigheten og dynamikken er ferdig. De kommende årene vil by på utfordringer, frustrasjoner, fortvilelser, gleder og suksesser. Vi har kompetente, motiverte, villige og iderike medarbeidere - og det er min overbevisning at vi skal ta vare på arven og være med på å utforme fremtidens IT-Norge.