Ikke vet jeg hvorledes avtalen om leveransen av GIER, den første digitale elektroniske regnemaskin ved NTH, ble til. Den forårsaket imidlertid at to nybakte siv.inger, Nils Michelsen og undertegnede ble sendt til Dansk Regnecentral A/S i København i februar 1962. Oppgaven var å lære alt som var nødvendig for å vedlikeholde og bruke det nye redskap. Et velvoksent garderobeskap med mahognydører og ellers fylt med kretskort og ledninger ventet oss første dagen vi meldte oss på Rengecentralen. Maskinen kom rett fra produksjonsavdelingen, loddet og montert av et halvt dusin pier - men akk så full av kolde loddinger, gale forbindelser og defekte komponenter.

Vår utdannelse fra elektroavdelingens svakstrømslinje var oss til beskjeden hjelp når vi skulle lokalisere feil i mikroprogrammer og deres underliggende kontrollkretser. Med god hjelp av mag. Sveigaard fra Geodetisk Institutt (GIER var konstruert som Geoditisk Institutts Elektroniske Regnemaskin) ble maskinen driftsklar i løpet av et par måneder. Da ble jeg, som var utpekt til å ta hånd om programvaren, overført til Dr. Peter Naurs ALGOL kompilatorgruppe. Der vandret jeg som et levende spørsmålstegn inntil jeg litt om senn fikk tak i noen av grunnprinsippene i ALGOL. Senere erfarte jeg at GIERs ALGOL kompilator var den andre komplette realisering av språket med de beryktede rekursive prosedyrekall. Den første laget E. Dijkstra bare et par måneder før oss. Kontakten mellom disse gruppene var imidlertid hele tiden meget god. Den maskin vi installerte høsten 1962 i 6. etasje i Sentralbygg I var således en ALGOL-maskin. I dag ville den hva kapasitet angår være en liten PC med ca. 5 Kbyte primærlager, 60 Kbyte masselager og noe i underkant av 0,1 MIPS.

Denne ressurs var det som skulle gi NTH et teknolgisk løft i beregningsmuligheter. I dag synes dette latterlig - men GIER fikk snøballen til å rulle. Ca. 50 ivrige forskere kastet seg over det nye verktøy, sto i kø for å få korrigere sine papirhullbånd på Flexowriterne og deretter for å slippe til noen minutter på GIER. Natt og dag var maskinen i bruk etter oppsatte kølister.

Denne spede begynnelse viste oss som hadde snublet inn i datateknikken at den representerte et enormt potensiale, muligheter som bare kunne utløses ved målrettet innsats i forskning og undervisning. Til tross for en glødende entusiasme lyktes vi heller dårlig i å redusere den lange tiden som gikk med til å etablere et fundamentalt nytt kunnskapsområde. Våre konkurrenter synes her å være mere dynamatiske enn oss.

Den fremskutte posisjon for IT-Norge som mange med meg håpet på, og som skulle ha kommet ved riktig satsing sist i 60-årene og i første halvdel av 70-årene - den glapp - muligens fordi det var kommet olje på planken. I 80-årene har faget fått betydelig oppmerksomhet og almen utbredelse (jfr. PC-utviklingen).

Det faglige fundament som en slik utvikling skulle tuftes på, har imidlertid manglet. Andre har gjennom større nasjonale program skaffet seg forsprang som, tross dagens helhjertede IT-satsing, blir vanskelig å ta igjen.

La meg avslutte med å fortelle hvordan Regnesentret allerede i sitt første driftsår satte brukernes ve og vel i høysetet.

GIER brukte fortegnsindikatoren i sitt regneverk til å modulere inngangen til en liten høytaler. Dette hadde blant annet den effekt at brukeren etter en tid lærte seg å "høre" om programmet forløp riktig. Man kunne observere glede eller bekymring hos ham avhengig av hva han hørte.

Det var nærliggende å systematisere denne modulering slik at en fikk ut toner. På det vis laget jeg det slik, julaften 1962, at uansett hva en leste inn av programmer, så spilte GIER "Glade Jul". Det sies at uten dette inngrep, ville flere personer blitt savnet i familiekretsen julaften '62.