I år (1992) er det 30 år siden dataalderen startet ved NTH og SINTEF - den første datamaskinen, GIER, ankom fra København via Værnes flyplass onsdag 21/11 1962 kl 1830!

Vi skal i denne artikkelen presentere enkelte sider av den tekniske utviklingen av databehandlingstilbudet ved NTH/SINTEF og resten av UNIT. Vi holder oss til det utstyret som via RUNIT er stilt til rådighet for fellesskapet. Rammen for denne artikkelen tillater ikke å gå inn på utviklingen av alle lokale datamiljøer i disse 30 årene.

Det har vært en utrolig utvikling fram til dagens desentrale verden med kraftige personlige datamaskiner, med arbeidsstasjoner og X-terminaler med flere vindu og mulighet for kjøring på flere maskiner samtidig, med datanett og "hele verden på ditt skrivebord".

Starten - GIER

Mange universiteter og høgskoler valgte å knytte dataaktiviteten til matematikerne - spesielt til instituttene for numerisk matematikk. Ved NTH gikk man nye veger, her ble SINTEF avdelingen Regnesenteret NTH opprettet 23/3 1962 for å stå for driften av datamaskiner. Hovedideen var at NTH skulle holde maskiner og lokaler, mens SINTEF skulle holde mannskap.

Den maskinen som ble valgt i konkurranse med en maskin fra IBM, var GIER. Produsent var Dansk Regnesentral A/S, og navnet står for "Geodetisk Institutts Elektroniske Regnemaskin" - etter de som bestilte den første maskinen.

Institutt for Reguleringsteknikk ved NTH bestilte også en slik maskin, og personer fra NTH og SINTEF var flere måneder i København for å delta i oppbygging og uttestingen av maskinene, samt for å bli kjent med bruken.

Maskinen ble først installert i 9. etg. i SB1 i påvente av permanente lokaler i 3. etg. I 9. etg. var det ikke installert kjøleanlegg, så to vifter ble passert i bunnen av maskinen, og det måtte delvis kjøres for åpne vinduer. Maskinen regnet sitt første program (magiske kvadrater) kl. 2045 den 22/11 - da startet den nye tid!

GIER er beskrevet som en lommekalkulator i et garderobeskap. I RUNITs 25 års beretning sier Norman Sanders at han trodde det var "the broom closet". Garderobeskapet hadde mahognydører. Maskinen hadde et primærlager (arbeidslagerlager, minne) på 1024 ord (1K ord) og som masselager en magnettrommel på 12800 ord. Et ord var 42 biter. Ordlengden for beregninger var 40 biter - de to siste ble brukt til å markere om det var lagret et flytende tall eller ikke, og om det var lagret en 1/2 eller hel ords ordre.

Inn og utmating foregikk med papirhullbånd - dette var også mediet for langtidslagring og mellomlagring. Det var ikke magnetbåndstasjon. Den første hullbåndleseren hadde en hastighet på 600 tegn/s. Høsten 1964 ble verdens hurtigste leser dengang - RC 2000 med hastighet 2000 tegn/s - anskaffet. Hullbåndene ble skrevet vha. en Flexowriter.

Det var fra først av ikke et ordentlig utprøvd operativsystem. En hel del beskjeder måtte gis fra konsollet. Ut i 1963 kom operativsystemet "Hjælp".

Det var fra først av ingen linjeskriver. Resultatene måtte skrives ut på en langsom skrivemaskin, eller tas ut på hullbånd med etterfølgende utskrift på Flexowriter. I september 1963 kom det en linjeskriver med hastighet 600 l/min.

Den 4/3 1963 ble GIER flyttet til 3 etg. SB1 og den 28/3 ble kjøleanlegget montert og maskininstallasjonen var fullført.

Programmeringsspråket var ALGOL. Dette er i ettertid vurdert som et meget godt språk og et godt valg den gangen. ALGOL ble definert i en rapport i 1960.

GIER var operativ meget pålitelig, bortsett fra utskriftutstyret som hadde alt for stor belastning. Maskinen ble fort for liten ettersom databehandling raskt ble et populært verktøy. I 1963 gikk ca 500 studenter og ansatte på kurs og i 1964 ca. 1100. Det første ALGOL kurset for nybegynnere med øvinger på maskinen startet allerede 4/12 1962.

Fra 1/6 1963 ble det innført betaling for bruk av GIER på følgende måte. Det var gratis kjøring for studenter og personell tilhørende NTHs institutter. For intern forskning kr. 300,- pr time og beregningsarbeid i forbindelse med eksterne oppdrag kr. 600,-. Avregningen ble foretatt etter timesedler stemplet i et stemplingsur. Maskinen var en enbrukermaskin!

I september 1965 kom en ny maskin - UNIVAC 1107 - en regneressurs i internasjonal klasse dengang.

GIER ble overført til Reguleringsteknikk den 13/10 1965: Da hadde maskinen gått 18097 timer i 1052 døgn - gjennomsnittlig 17.2 t/døgn. På Reguleringsteknikk var denne GIER maskinen i drift til 1972.

GIER er fortsatt lagret på NTH - "garderobeskapdelen" står på rom 207, SB2.

Vi skal nå ta for oss maskininstallasjoner og masselager for seg og se på utviklingen fram til nå:

Felles maskiner etter 1965

UNIVAC 1107 - 1965

Norman Sanders sier i jubileumsberetningen at grunner for at UNIVAC 1107 ble valgt var at det allerede var en slik maskin ved Norsk Regnesentral, at en hadde fått ca 50% rabatt og at operativsystemet EXEC II var spesielt godt egnet for mange små jobber - som undervisningen ga. Han sier også at GIERs oppgave var å overbevise NTH og SINTEF at en trengte en datamaskin. Det klarte GIER på en utmerket måte - ikke minst fordi maskinen og programmeringen gikk så bra.

Den nye maskinen ble installert i RUNITs nye maskinrom i 1.etg i Forbrenningsmotorer.

UNIVAC 1107 hadde et primærlager på 32 K ord. Et UNIVAC ord besto av 36 biter - 6 tegn hver på 6 biter (FIELDATA). Ved innføringen av ASCII tegnkode (med 1100/62) ble et UNIVAC ord 4 tegn, hver på 9 biter.

Maskinen hadde en syklustid på 4 mikrosekund (0.25 MHz) - mot GIERs 10 mikroskund (0.1 MHz) Merk at syklustid ikke alltid gir reelle sammenlignbare mål for regnekapasitet pga. forskjeller i datamaskinarkitekturen.

Med denne maskinen kom hullkortene og båndstasjonene til NTH. EXEC II var et satsvis operativsystem. maskinen leste kortbunkene og behandlet en jobb i gangen. Det er verd å merke seg at en effektiv utnyttelse av denne maskinen lå i hendene på menneskene rundt maskinen, på operatørene. Det var f. eks viktig å blande jobber med og uten magnetbåndbruk så sentralenheten var mest mulig i kontinuerlig bruk. Maskinen gikk i 3 skift, og en utnyttelse av sentralenheten på 80% på skiftet ble vurdert av operatørene som dårlig.

Med maskinen kom et nytt språk - FORTRAN. ALGOL fortsatte dog å være det viktigste undervisningsspråket, og det som ble mest brukt for beregninger, mens FORTRAN ble brukt til administrative system og store beregninger. Senere kom også COBOL og SIMULA.

I 1966 ble det anskaffet en KINGMATIC tegnemaskin fra Kongsberg Våpenfabrikk - 1107 tegnet hus, elektroniske kretskort, veganlegg og mye annet.

Belastningen på 1107 økte - i 1967 ble det kjørt 87000 jobber på maskinen - i 1968 økte belastningen med enda 65%. Prognoser i 1965 regnet med en utskifting av 1107 rundt 1970, og slik ble det - i desember 1969 ankom UNIVAC 1108.

UNIVAC 1108 - 1970.

Med denne maskinen kom mye nytt - og dette ble en arbeidshest med lang tjenestetid, helt til 1980.

Maskinen hadde en raskere sentralenhet - en syklustid på 750 nanosek (1.3 MHz). Meget viktig var det nye operativsystemet - EXEC 8. Dette var et tidsdelt operativsystem - maskinen stiller tilsynelatende sine ressurser til samtidig disposisjon for flere brukere. EXEC II ble brukt på 1108 i starten, til EXEC 8 ble bra nok.

Maskinen hadde fra starten et primærlager på 128 K 36 biters ord. Dette ble fort for lite, så i 1973 ble det en utvidelse til 192 K. Som for GIER og 1107 var 1108 sitt primærlager et ferittlager. Dette var sammensatt av en mengde ringformede magnetkjerner av ferittmateriale, og disse hadde to stabile magnetiske tilstander.

Man måtte kjøpe inn helt nye båndstasjoner - 6 stykker. De gamle kunne ikke overføres til 1108 i motsetning til hva en gjorde med masselageret.

En meget viktig nyhet var innkjøpet av en CTMC terminalstyreenhet. Terminalalderen på NTH var begynt - med først og fremst skrivemaskinterminaler av type Teletype med hastighet 110 tegn/s. Disse terminalene belastet maskinen kraftig - anlegget viste tegn til metning når mer enn 6 terminaler var aktive samtidig. Senere fikk en PDP/11 terminalkonsentratorer for å minske belastningen og kunne øke terminaltallet. Gjennom CTMC'en ble tegn for tegn sendt til 1108 - i PDP/11 ble tegnene samlet og sendt linje for linje. PDP/11 maskinene hadde programvare utviklet ved RUNIT - denne programvaren ble solgt til DEC og brukt mange steder.

Den første CTMC'en ble erstattet i 1986 - med en kommunikasjonsdatamaskin med navn DCP/40.

UNIVAC 1108 ble eneste arbeidshest fram til 1975 - da kom UNIVAC 1100/21 i tillegg.

UNIVAC 1100/21 og 1108 - 1975

UNIVAC 1100/21 ble installert i september/oktober. Denne maskinen hadde en kapasitet på 0.85 * UNIVAC 1108. Primærlager var 256 K 36 biters ord, og syklustiden 875 nanosek (1.1 MHz).

I 1976 ble maskinparken flyttet til RUNITs nye maskinhall på Lerkendal - der RUNIT fortsatt er.

Terminalbruken økte jevnt - ved årsskiftet 1976/77 var 70 interaktive terminaler tilknyttet UNIVAC anleggene. I 1976 ble det installert terminalutstyr på Lade, Rosenborg (NLHT - nå AVH) og Museumsplass (Vitenskapsmuseet)

I 1978 ble de to UNIVAC maskinene koplet sammen med en avansert kanal til kanal kopling via en boks som ble kalt ICC (Inter Computer Coupler). Dette muliggjorde lastdeling og deling av masselagre vha. en rask filoverføring.

UNIVAC 1100/62 og 1100/21 - 1980

I 1980 kom neste maskin - 1108 ble slått av den 1/9. Den nye maskinen - UNIVAC 1100/62 - hadde 2 sentralenheter og felles 1024 K ord primærlager og 32 K tegn bufferlager. Fire ganger større primærlager muligjorde et vesentlig større antall samtidig aktive terminaler - det ble annonsert et antall på ca. 80.

Hver sentralenhet var ca. 30% raskere enn sentralenheten i 1108. Hastighetsforbedringen var liten for beregninger med flytende tall, og opptil 3 ganger for kompileringer.

1108 er tatt vare på - fra begynnelsen av 1982 er maskinen lagret i en kraftstasjon i Klæbu, i påvente av opprettelsen av et teknisk museum for Trøndelagsregionen i Klæbu.

UNIVAX 1100/62 - SPERRY 1100/72 - 1982

UNIVAC 1100/21 ble pensjonert våren 1982. Da ble primærlageret for 1100/62 utvidet til 1500 K ord.

I 1986 ble 1100/62 oppgradert til 1100/72 - til SPERRY 1100/72 da firmaet i mellomtiden hadde skiftet navn. Etter en ny oppgradering i 1987 var primærlageret til slutt på 16 Megategn - hvorav 13.2 var tilgjengelig for brukeren.

Den 1/7 1990 var det slutt på en 15 år lang UNIVAC æra ved NTH og UNIT. Nå het firmaet UNISYS.

Vi kan nevne at samtidig forsvant den siste kortleseren fra NTH - fra gangen i 2. etg. SB2.

NORD maskiner - 1976

RUNIT kjøpte høsten 1976 et NORD 10 anlegg - for å få erfaring med drift av småmaskinennlegg. Maskinen var først av for internt bruk, men ble en allmenn ressurs fra høsten 1978.

I 1980 ble det innkjøpt en ND 100 som ble utplassert ved Elektroavdelingen. Denne maskinen hadde 256 K byte (tegn) primærlager og 75 M byte platelager.

1 1984 ble ND-570 anskaffet. Dette var da den raskeste maskinen RUNIT kunne tilby - den var 3 ganger raskere enn UNIVAC for beregninger med enkel nøyaktighet. Hurtiglageret var på 2 1/4 Megabyte og det var 2 * 288 Megabyte platelager. Det var en overføringskanal for filer mellon UNIVAC og ND570.

I 1984 var NORD tilbudet også en NORD-10/S og en ND-100 - og i tillegg 3 NORD-10/S og en ND-100 for grunnkursundervisningen i databehandling.

ND 570 ble nedlagt i januar 1992.

VAX maskiner - 1981

Det første VAX anlegget - VAX 11/750 - kom i august 1981, med 1 Megabyte primærlager, en 124 Megabyte platelagerstasjon, 1 magnetbåndstasjon og mulighet for 24 terminalinnganger.

I 1983 ble en VAX 11/780 innkjøpt felles mellom RUNITs dataseksjon og forskningsseksjon. Denne maskinen hadde 4 Megabyte primærlager og 2 * 456 Megabyte platelager. VAX 11/750 ble flyttet til Lade for bruk ved dataundervisningen.

Neste maskin VAX 8600 kom 23/1 1986. Denne maskinen hadde 12 Megabyte primærlager og 3* 456 Megabyte platelager. Syklustid var 80 nanosek (12.5 MHz)

Det er denne maskinen som har vært RUNITs generelle maskintilbud siden 1/7 1990 - fram til 23/11 1992. For å fortsette med et tilbud for operativsystemet VAX/VMS er denne maskinen erstattet med en MikroVAX 3100. Den nye maskinen har et primærlager på 32 Megabyte og har ca. samme ytelse som VAX 8600. Total masselagerkapasitet er 3 Gigabyte.

UNIX alderen begynte ved RUNIT i mars 1983 ved installasjon av UNIX på 1100/62 som et system under UNIVACs vanlige operativsystem - som da hadde fått navnet OS1100. Senere ble UNITY installert på VAX/11/780. I 1986 ble det innkjøpt en VAX 8200 med operativsystemet ULTRIX - for å få en maskin med bare operativsystemet UNIX. I 1987 ble ULTRIX overført til en VAX 11/750 og 8200 fikk oppgaver rundt CRAY. UNIX maskinen ble kalt RUNIX, og fikk spesielt oppgaver rundt nettjenester. Den 1/7 1990 ble ny RUNIX maskin innkjøpt - en SUN Sparc 4/330.

IBM 4361 - 1985

I 1984 annonserte IBM at de ville gi en IBM maskin til det norske forsknings- og undervisningsmiljøet for å knytte Norge til datanettet EARN (og BITNET i USA). Dette nettet var da bygget opp rundt IBM maskiner. Det ble bestemt å plassere maskinen ved UNIT - i RUNITs maskinsal. Maskinen, IBM 4361 - modell 4, ble installert i januar 1985. Offisiell åpning og overrekkelse av donasjonen foregikk den 26/11 1985.

Maskinen var hovednode i det norske EARN nettet, med RUNIT som nasjonal koordinator.

IBM dekket store deler av drift og vedlikehold ut 1987.

De viktigste tjenestene maskinen ble brukt til var elektronisk post, filoverføring og "interaktiv samtale" (chat).

I 1988 ble EARN maskinen utvidet - til IBM 4381 modell 12Q med 12 Megabyte primærlager. Hensikten var at maskinen skulle tåle flere samtidige brukere.

EARN maskinen ble tatt ut av drift 1/7 1991 og noden NORUNIT i EARN nettet ble strøket.

CRAY - 1987

Planleggingen av en superdatamaskin til norsk forskning og undervisning startet i 1985. Søndag den 23/11 1986 kom maskinen på en trailer til Trondheim, og onsdagen etter ble strømmen slått på. Før det hadde det blitt bygget et nytt maskinrom på Lerkendal og i tilknytning til det et voksent ventilasjons- og kjøleanlegg og avbruddsfri kraftforsyning. Maskinen hadde stort kraftbehov - maskinen som kom krevde 220KW og kjøleanlegget like mye! Det er batterier for å holde CRAY oppe i 12 min hvis det blir strømstans. Spenningen er 400V.

Maskinen var en CRAY X-MP/22 - med 2 sentralenheter og 2 M ord primærlager. Et CRAY ord er på 64 biter (8 Byte). Det kom 7 platelagerstasjoner hver på 1200 Megabyte. Maskinens syklustid var 8.5 nanosekund (118 MHz) - sammenlign den med GIERs - 10 mikrosek!

Maskinen var satt i drift fra 1/1 1987. Primærlageret ble etterhvert utbygd 3 ganger til 16 M ord.

Operativsystemet var COS - et satsvis ("batch") operativsystem - som EXEC II. Den interaktive kontakten foregikk gjennom "Cray station" programvare på en "front-end" maskin. De første front-end maskinene var RUNITs VAX 8600, SPERRY 1100/72, EARN maskinen, Termodatas VAX 8600 og maskiner ved UiO, UiTø og Norsk Hydro og Statoil. Linjene til Oslo og Tromsø var i starten 9600 bit/sek - nå er det Supernett med 32 Mbit/s.

I 1989 var det tilknyttet tilsammen 30 front-end maskiner.

CRAY's variant av operativsystemet UNIX - UNICOS - ble tatt i bruk fra 28/12 1989. Da ble CRAY en interaktiv maskin.

Også CRAY maskinen ble for liten - våren 1992 er den skiftet ut med (en leid) CRAY Y-MP/464. Regnekapasiteten er tredoblet og primærlageret firedoblet (til 64 M ord, 512 Megabyte). Maskinen har 4 sentralenheter. Total lagerkapasietet er 48 Gigabyte. Syklustid er 6 nanosek (167 MHz). Kraftbehovet er det samme.

Med maskinen kom også en meget rask "RAM disk" - en SSD (Solid State Disk) på 128 Megaord (1 Gigabyte).

CRAY X-MP maskinen står nå på Teknisk museum i Oslo!

Ved årsskiftet starter en satsing på parallellteknologi ved NTH og SINTEF ved oppstart av den nyinnkjøpte Intel Paragon XP/S.

Tjenermaskiner i en nettverksalder

I dag tilbyr RUNIT til fellesskapet i tillegg til den nye VAX maskinen en programvare og informasjonstjener - ugle.unit.no, og en maskin med nettjenesteprogramvare - due.unit.no. Det er også diverse tjenester for direkte oppkopling til datanettet.

Tjenermaskinen "ugle" er en SUN Sparc 1+ og "due" er en HP9000/720. "Ugle" ble innkjøpt høsten 1990 og "due" kom på lufta 8/7 1991. "Ugle" har tilsammen 5 Gbyte masselager. Begge har operativsystemet UNIX.

Utvikling av masselager

Det som har gjennomgått størst endring i disse 30 årene er kanskje masselagerutstyret. Vi skal se litt på utviklingen.

Det første lagringsmediet var en magnetisk trommel - en sylinder med et ferromagnetisk overflatebelegg.

Som nevnt kunne GIERS trommel lagre 12800 42 biters ord. Med 1107 kom det 2 FH880 tromler hver på 4.7 millioner tegn (Megategn). Disse hadde en diameter på 61 cm. en lengde på 76 cm, 1770 omdr/min og 880 kanaler (spor). Midlere adgangstid var 17 ms.

Dette var en helt ny kontruksjon - FH står for "flying head". IBM og andre konkurrenter hadde ikke klar å få til noe lignende ennå. Dette var også avgjørende med i valget av maskin.

Disse tromlene ble med over til 1108 og var i bruk til årsskiftet 1976/77. I tillegg kom med 1108 3 mindre, svært raske tromler, FH432 (1.58 Megategn , 4.3 ms adgangstid) og en stor FASTRAND (196 Megategn, 92 ms adgangstid). Overføringshastighet var henholdsvis 1.44 mill tegn/sek og 156000 tegn/sek. FH880 hadde hastigheten 360000 tegn/sek.

De første platelagrene - neste teknologitype, som også er dagens teknologi, - kom i 1972 (4 stk. 8414) Denne teknologien tok mer og mer over - den siste trommelen (FH 432) ble pensjonert i 1984. FASTRAND var stor og tung - det ble foreslått at den kunne selges som åkerrulle (i 1976). Ved nyistallasjonen i 1976 kom platelagre av type 8433 med en lagerkapasitet hver på 200 Megategn. Overføringshastighet var 86600 tegn/s

I 1980 var total lagerkapasitet 3.3 milliarder tegn (Gigategn). BIBSYS var ikke minst årsaken til at lagerkapasieten på UNIVAC var høy - fra 1986 var kapasiteten 10.2 Gigategn.

Lagerteknologiutviklingen har stadig gitt oss platelagre (disker) med større og større lagringskapasitet til lavere og lavere pris - nylig er det til tjenermaskinen "ugle" kjøpt et 2.1 Gigabyte lager til kr. 30000,-.

Utviklingen av primærlagerteknologien er likedan - en primærlagerutvidelse til 1107 kostet kr. 2.46 pr. bit, til 1108 i 1970 kr. 1.45 pr. bit og til 1100/62 i 1980 1.5 øre pr. bit! I dag koster tilleggs-RAM til en PC ca kr. 250,- pr. Megabyte (0.003 øre/bit).

Litt av hvert

Plassen vi har for denne artikkelen gir oss ikke rom til å behandle på samme måte utviklingen av organiseringen av databehandlingen lokalt og sentralt, av dataundervisningen, av prosjekter og program maskinene førte til, av utviklingen av mikromaskinbruken, av datanett utbyggingen, av RUNITs historie utenom maskinene, etc.

Men noen trekk:

Ved opprettelsen av Universitetet i Trondheim i 1973 ble navnet endret til RUNIT. Fra 11/3 1973 var RUNIT et såkalt tilsluttet institutt i SINTEF, fra 1984 ble RUNIT igjen en avdeling i SINTEF.

I 1965 besto Regnesentret NTH av 4 grupper: Driftsgruppen, gruppe for administrativ databehandling, gruppe for teknisk databehandling og gruppe for undervisning. Siden den gang har faggrupper blitt opprettet og nedlagt. Den 1/7 1984 ble datadrift og forskningsaktiviteten regnskapsmessig adskilt ved opprettelsen av RUNIT-D og RUNIT-F. I 1985 flyttet RUNIT-F til Fische bygget i Elgeseter gt. 10. I 1988(?) ble RUNIT-F slått sammen med ELAB og ELAB-RUNIT ble etablert - i dag DELAB. Da besto RUNIT-D av Dataseksjonen og Seksjon for industriell matamatikk. Fra 1/1 1990 ble Seksjon for industriell matematikk en egen avdeling i SINTEF - SINTEF Industriell matematikk. I dag består RUNIT av gruppene IT-tjenester, Datanett og Bygningsteknisk drift.

En viktig oppgave for RUNITs ansatte var undervisning. I starten inntil Institutt for databehandling ble opprettet i 1972 hadde RUNIT ansvaret for grunnkursundervisningen i databehandling. Dette kurset var obligatorisk for mange avdelinger. I 1967 tok 750 personer kurset - antall nye studenter var 730. RUNIT ga også en rekke andre kurs.

Senere har RUNITs ansatte deltatt som forelesere ved IDT sine kurs, og RUNIT arrangerte korte introduksjonskurs, ofte over 2 timer. I høstsemestert 1977 var tilbudet 23 ulike emner. I dag har RUNIT en egen kursavdeling som særlig tilbyr kurs i bruk av PCer og i kontorautomasjonsprogram.

Helt fra GIERS tid har maskinene utført jobber for det private næringslivet. Norman Sanders understreker det i jubileumsberetningen: "We were probably the only university computing centre in the world in the service bureau business". Han understreker at inntektene var viktig for utviklingen: "But without those wonderful customers there would never have been a Regnesenter as we knew it. The government didn't put up the money". Nils Høeg sier i samme beretning at "SINTEF-modellen tillot en raskere vekst enn NTH budsjettene tillot"

Med UNIVAC 1107 ble administrativ databehandling for alvor introdusert i trøndersk næringsliv. RUNIT utviklet programvare og fungerte som servicebyrå for mange bedrifter - som Felleskjøpet, Nobø, Johan O Helgesen, E C Dahl. I tillegg utførte NORdata (nå NOVIT) sine kjøringer her hver natt, og flere bedrifter ansatte egne EDB folk (fra NTH og SINTEF) og leide maskintid hos runit.

Det er mange nyttige programprodukter som er utviklet i disse årene - av brukerne rundt maskinene og av RUNITs ansatte. Av prosjekter RUNIT har arbeidet med nevner vi:

• Timeplanlegging (Harald Michalsen, 1966),
• NU ALGOL (som i 1970 ble solgt til UNIVAC og ble UNIVACs viktigste ALGOL oversetter),
• BIBSYS (fra 1973),
• SAPO (SINTEFS Administrative Planleggings- og Oppfølgingssystem, fra 1966),
• GPGS (fra 1975),
• CHILL (CCITT High Level Language, fra 1977),
• ASTRA (databasesystem, fra 1977),
• BSK (BrukerSkrevet Kravsspesifikasjon. En dokumentasjonsteknikk, 1979),
• E/P data (behandling av måleresultater fra Nordsjøen,
• SCED (en asynkron fullskjermeditor for UNIVAC, bygd på ND's PED, 1982),
• UNINETT (fra 1976)
• Terminalkonsentratorprogramvare for PDP/11.

Høsten 1984 ble de første mikromaskinene (30) innkjøpt til grunnkursundervisningen i databehandling. Samtidig ble det gjennom sentrale bevilgninger innkjøpt en større antall mikromaskiner til instituttene ved NTH. Dette ble fulgt opp fra RUNIT med et kurstilbud og en programpakke. Programpakken inneholdt PASCAL, kombinasjonsprogram (database, regneark, grafikk, tekstbehandling og regneark)(KMAN), matematikkprogram (MATCALC), terminalprogram (VT100 og TX4010) og filoverføringsprogram (KERMIT). RUNIT fikk sitt kursrom i 1985.

Terminalnettet:

De to MICOM linjesvitsjene vi fortsatt bruker kom i 1980 og 81. Bredbåndsnettet kom fra 1984. Tilknytningen til DATAPAK gjennom PAD ble en tjeneste for alle fra 1984. Nå er hovedterminalnettet et 10Mbit/s Ethernet og vi er på full fart mot et 100Mbit/s FDDI nett basert på glassfiberkabler.

BIBSYS fikk installert sin egen IBM maskin i desember 1986 - for utvikling av BIBSYS 2. Denne maskinen ble satt i drift for brukerne fra 6/6 1989 - da ble det slutt på en viktig bruk av 1100/72.

Dette var et ikke helt kort tilbakeblikk med hovedvekt på utstyret vi har hatt. Kanskje andre kan supplere dette med minner,fakta og vurderinger av utviklingen - kanskje med en artikkel til senere RUN-NYTT om emner vi ikke har har kunne dekke? Her tenker vi også på fagmiljøene ved NTH og SINTEF. Hva betydde f.eks. programutviklingen på UNIVAC 1107 og 1108 for faglig posisjon, og for mulighet til å påvirke faglig utvikling - nasjonalt og internasjonalt?

En spesiell takk til Olav B Brusdal for mange opplysninger. Også takk til Karl G Schjetne, Bjørn Gifstad, Arve Dispen og Helge Storsve.

Kilder:

• RUNIT 25 år 1962 - 1987
• Årsberetninger for RUNIT
• Tidligere årganger av RUN-NYTT

---

Knut L Vik, ITEA/DESK. knut.vik@itea.ntnu.no