---

R E G N E S E N T R E T - 2 5 - Å R

---

Randbetingelsene har endret seg mye for Regnesentret ved Universitetet i Trondheim, fra de tidlige 60-årene da en eneste sentral dataressurs foresto all generell databehandling i miljøet, og fram til 80-årenes mangfold av utstyr og driftsformer.

Mye av veksten i kapasitet har funnet sted utenfor Regnesentret, mens denne organisasjonen til gjengjeld har funnet seg et viktig kundegrunnlag utenfor Universitetet. De 37 mill. kroner som Regnesentret vil ha i omseting av datakraft i år vil fordele seg omlag slik:

• NTH 38%
• Andre universiteter 23%
• SINTEF 11%
• Industri, og div. forskningsinstitusjoner 28 %

I årene som kommer kan NTHs bruk av dataressursene ved Regnesentret bli ytterligere redusert. Dataseksjonen ved RUNIT (RUNIT-D) har derfor fått en organisasjonsform som gjør den egnet til å arbeide mot andre markeder.

I det siste året er det etablert en effektiv driftsorganisasjon for Universitetenes felles datanett (UNINETT). RUNIT-D står sentralt i denne prosessen. I løpet av få år vil en ha et landsomfattende tilbud som omdanner dette nettet til en markedsplass der mange forskjellige tjenester kan hentes ut. En ser allerede framveksten av de første av disse:

• En samordnet informasjonstjeneste for universitetsbibliotekene, basert på en desentral database og en geografisk distribuert driftsorganisasjon.
• Et variert tilbud av eksperimentelt orientert datakraft, f.eks. datamaskinsystemer med høy grad av parallellitet, og dediserte systemer for kunnskapsbaserte anvendelser.
• En internasjonal elektronisk posttjeneste der også programbibliotek er innlemmet.
• Enkel tilgang på billig vektorbasert datakraft med høy ytelse.

Rundt miljøets CRAY X-MP/ 28 er det etablert en kompetansegruppe som allerede har markert seg faglig. Med rot i denne kan en skimte framveksten av en ny arbeidsform for flere forskningsmiljøer. Her finner en et samvirke mellom det klassiske fagmiljøet og personell med solid kjennskap til basisalgoritmer tilpasset forskjellige datamaskinarkitekturer, og med solid kunnskap om de tilgjengelige datamasinverktøy. Denne kombinasjonen sammen med en slagkraftig vektormaskin, et velutbygd datanett og gode internasjonale kontakter, kan gi både SINTEF og universitetene et faglig fortrinn. Men da må sjansen gripes!

Etterspørselen etter tradisjonelle datatjenester fra sentrale anlegg svekkes år for år ved de fleste vesentlige universiteter, så også i Trondheim. Det er ingen grunn til å vente at denne tendensen skal endre seg de første årene. Imidlertid vil behovet for sentral tilknytning forsterkes for endel brukere etterhvert som tilbudet av sentrale informasjonsbaser blir bedre. Et spesielt felt som enda ikke er godt ivaretatt er spredning og oppdatering av programvare for distribuerte anlegg. Til dette formålet, og til andre databaseformål, kan et sentralt hovedanlegg med gode nettverksegenskaper fortsatt vise seg som et kostnadseffektivt alternativ.

Det er videre grunn til å tro at en kombinasjon av en stor minimaskin eller et sentralt anlegg og billige terminaler fortsatt gir de brukerne som ikke stiller spesielle krav til beregningskapasitet en lavere kostnad pr. arbeidsplass enn noe annet alternativ.

For å dekke nye behov, bl.a. på grunn av framveksten av arbeidsstasjoner i miljøet, vil det være nødvendig å etablere en bedre tilknytning til datanett enn det flertallet av de ansatte ved Universitetet har nå. Mange av de som nå har nett-tilknytning vil trenge større båndbredde, og nye brukere vil trenge tilknytning.

Vi vil få mange flere tilknytningspunkter til våre felles datanett enn hva vi nå har, samtidig som vi vil etablere kontakt med nye brukergrupper som i enda sterkere grad krever enkel operasjon, høy pålitelighet og lave driftskostnader for nettet. Mye av dette vil vi kunne få gjennom den tjenesteintegrerte telesentralen (ISDN) som vil bli installert ved overgangen til 90-årene. Bare de økonomisk sterkeste delmiljøene vil likevel få råd til å knytte seg opp mot denne på en slik måte at det fulle tjenestetilbudet kan utnyttes. Derfor vil også være gamle datanett eksistere langt inn i 90-årene, både som supplement til den nye telesentralen, og som et alternativ for de som ikke har råd til å nytte det nye tjenestetilbudet fullt ut.

Hverken NTH eller SINTEF har evnet å dra full nytte av den effektivitetsøkning som kan ligge i vel utbygde kontorstøttesystemer. Vi må utnytte det rasjonalisering-potensialet som ligger her i årene som kommer. RUNIT har kompetanse og utstyr som kan være et viktig bidrag i denne prosessen.

Den raske økningen i lokale data-anlegg i 80-årene har flyttet dataressursene mye nærmere brukerne. Dette har bidratt til å endre det forholdet mange har til databehandling over til et nært, og noen ganger følelsesladet forhold til den lokale minimaskin eller arbeidsstasjon. Dette har vært en nyttig utvikling og en av drivkreftene i den raske veksten i bruk av databaserte verktøy i miljøet. Det har imidlertid ført til at driftsansvaret noen ganger har blitt lagt ut til organisasjoner som ikke har hatt hverken kapasitet eller kompetanse for denne oppgaven.

En alternativ driftsform kan være å nytte tilgjengelige nettverksbaserte løsninger. Da kan en drive anleggene fra det sentrale datasenteret. Slik kan en ofte oppnå kostnadseffektiv drift, også av anlegg som fysisk er plassert langt fra driftsorganisasjonen.