1. Gjenstands- og litteratur-registrering

Gjenstandssamlingen består av ca 2000 større og mindre gjenstander, samt flere tusen bind med dokumentasjon, tusenvis av disketter med programvare med mer. Det har blitt laget en registreringsdatabase for gjenstander og skriftelig materiale. Det har blitt satt i gang en begynnende registrering. Ca. 100 gjenstander og 300 bøker/dokumentasjonspermer har blitt registrert. Det har blitt lagt vekt på å gjøre en minimumsregistrering i første omgang, men samtidig å knytte gjenstandene til foto – noe som vil lette gjenkjennelsen av gjenstandene ved senere anledninger.

Mange har sett med glede på at noen er villige til å ta vare på gamle verdifulle ting, og mye litteratur og gjenstander har blitt donert til ”museet” i oppstartsperioden. Blant annet gjelder dette en del hefter og bøker fra Knut L. Vik og Per Holager, samt en del datautstyr fra donert av Odd Pettersen og noen datamaskiner fra institutt for Fysikk. Det kommer jevnlig til mer materiale.

2. Fotoregistrering

Det har blitt laget et arkiverings og registreringssystem for foto, og arbeidet med å bygge opp en fotodatabase har blitt satt i gang. Ca. 40 fotos er scannet og registrert. På sikt er det håp om at dette skal bli en omfattende fotodatabase.

3. Flytting av gjenstander fra loftet på elektrobygget

Det planlegges en større renovering av loftet på elektrobygget, og det har derfor vært nødvendig å flytte en del av datamaskinsamlingen som står lagret der. Så langt har det blitt flyttet 10 paller med dataustyr. Det gjenstår ca 5 – 10 paller med gjenstander fortsatt. Dette vil bli flyttet i løpet av våren. Dette dreier seg blant annet om IDIIOM-systemet og Inst. for teletrafikksystemers NORD-1 maskin.

4. Lagersituasjonen

Lagersituasjonen for datamaskinsamlingen er presset, men ikke kritisk. Det har blitt gjort en del arbeid med å komprimere lageret via rydding og oppsetting av flere hyller. Hvis det på sikt blir aktuelt å ta inn mer datautstyr vil lageret raskt fylles opp.

5. Konverteringslab

På initiativ fra Odd Pettersen og andre datahistoriske entusiaster har det blitt satt i gang arbeid med å bygge opp en konverteringslab for lagringsmedia. Det blir benyttet gjenstander fra samlingen og ekspertise fra entusiastene. Målet er å kunne lese flere typer disketter, taper, hullbånd og hullkort og konvertere disse til formater som kan leses av dagens datamaskiner. Jeg hjelper til og tilrettelegger, mens selve arbeidet utføres av entusiastene.

6. Intervjuer

Det er laget en liste med ca. 40 navn på personer som bør intervjues. Intervjuene blir tatt opp på digitalopptager. Det vil bli skrevet en rapport om intervjuet, samt at de vil transkriberes i større eller mindre grad (dette er et svært tidkrevende arbeid – og vi vurderer å leie inn ekstra hjelp til dette). Så langt har følgende blitt intervjuet:
•    Arnt Lein. Mest om NORD-1. 1 time. Rapport ferdig.
•    Karls Georg Schjetne. Ca. 50 % er transkribert. Dette intervjuet skal full-transkriberes. Ca. 2 timer.
•    Kristian Kvikne. Ikke behandlet. Ca 2 timer.
•    Odd Pettersen. Vi ble kun halvferdige med intervjuet. Foreløpig ca. 1 time.
•    Olav Landsverk. Ca 1 time.
•    Norman Sanders. Ca. 2 timer.
•    Knut Skog har jeg hatt kontakt med på telefon og mail. Foreløpig blir intervjuet gjort via mail. Muligens skal vi avtale et møte i løpet av året, men dette forusetter at jeg drar til Tromsø.

7. Ordning av arkivet etter Olav B. Brusdal

Olav B. Brusdal etterlot seg svært mye verdifullt materiale da han døde 3. oktober 2002. I tillegg til at han selv var en av de virkelig sentrale datapionérene, var han også den første som tok initiativ til å skrive NTHs datahistorie. Han hadde samlet en god del materiale og dokumentasjon, særlig i forbindelse med GIER, før han ble for syk til å arbeide videre med prosjektet. Han hadde for eksempel vært i kontakt med Werner Romberg og andre tidligere kollegaer, og fått tilsendt kopier av brev og annet materiale. Han hadde også startet på et manus til det som skulle bli boken "Datamaskinens inntog ved NTH". Manuset ble desverre aldri gjort ferdig.

Brusdal kastet veldig lite, og akrivet etter han har fram til nå befunnet seg på Lasse Natvigs kontor. Jeg har brukt ca. en uke på å ordne og katalogisere materialet, og dette arbeidet er nå så å si avsluttet. Arkivet består av 31 arkviesker med skriftlig materiale (ca. 4 hyllemeter), og består av alt fra dokumenter og rapporter til demonstrasjonsobjekter til undervisning (f.eks. kretskort fra GIER og UNIVAC) og programmer på hulltape.

En rapport (med arkivkatalog) er under utarbeidelse.

9. Arkivmateriale tilhørende Kristian Kvikne

Kristian Kvikne som var sentral i superdatamaskin-innkjøpet på midten av 1980-tallet har donert en del av arkivmaterialet i forbindelse med dette til det datahistoriske prosjektet.  Dette vil bli gjennomgått sammen med Marit Ødegård på Anvendt matematikk i løpet av uke 11.

10. Annet arkivmateriale

Det finne en god del arkivmateriale andre steder som er sentrale for datahistorien. Dette gjelder blant annet:
•    Hovedarkivet - Gløshaugen. Jeg har vært på befaring her, og sett blant annet en del avisutklipp fra oppstarten av regnesenteret, materiale fra superdatamaskinprosjektet osv fra NTHs sentraladministrasjon. Her fant jeg også en tegning av NTHs hovedbygg gjort på KINGMATIC og UNIVAC 1100/62. På sikt vil det være aktuelt å gå gjennom dette materialet.
•    Hovedarkivet – Dora. Her finnes arkivet etter elektroteknisk avdeling. Jeg skal se gjennom etter interessant materiale når arkivansvarlig kommer tilbake fra barselpermisjon i august.
•    Gunnerusbiblioteket – Dora. Her finnes et avisutklippsarkiv fra NTH. Jeg vil gå gjennom mappene på Regnesenteret, Instituttene og de mest aktuelle personene.
•    Statsarkivet. Her er arkivet etter Almenavdelingen. Arkivet er gjennomgått, og det er skrevet en arkivrapport.
•    SINTEF-arkivet. SINTEF har mye interessant materiale fra administrasjonen. Det er ikke planlagt hva jeg skal gjøre med dette enda.

Som leseren vil skjønne er oppstartsfasen av prosjektet over, og arbeidet med å utføre de forskjellige oppgavene har kommet skikkelig i gang. Det er fortsatt langt igjen, og det er utfordrende å holde så mange prosjekter i gang samtidig. Spesielt intervjuarbeidet er svært tidkrevende, men samtidig er dette arbeidet også utrolig givende og interessant – og gir mange nye perspektiver og historier som ikke har blitt fortalt i forbindelse med NTNUs datahistorie fra før. Jeg er overbevist om at arbeidet som nå utføres er et viktig skritt for å gi NTH den rettmessige plassen den fortjener i historien om den norske datautviklingen – og samtidig: å gi datautviklingen en skikkelig plass i skrivingen av NTNUs historie.
 
Ola Nordal
Trondheim 9. mars 2006
(endret 10. mars 2006)