GIER, som har ære av å være N.T.H.’s første elektroniske regnemaskin, ankom Gløshaugen onsdag, 21.11.1962 kl 18.30 med solid eskorte frå Værnes flyplass (!)

Dette noterte Olav B. Brusdal stolt i den da blanke og ubrukte loggbolken til det nyopprettede Regnesenteret NTH 22. november 1962 – dagen etter at regnemaskinalderen kom til Norges Tekniske Høgskole. Historien videre var litt av et eventyr: To år senere kom UNIVAC 1107 som trygt plasserte høgskolen i eliten når det gjaldt regnekraft. 1107 ble raskt avløst av 1108, og etter hvert kom det til utallige store og små maskiner med kjente navn som Nord, Varian, Vax, Cray, Tiki, IBM, Mac og hundrevis av andre.

I kjelleren på IT-bygget på NTNU - Gløshaugen står fortsatt GIER trygt forvart, sammen med tusenvis av andre klenodier fra NTNUs datahistorie. Ildsjeler i det lokale datamiljøet har lagt ned enormt med arbeid og flid i å samle og ta vare på denne kulturhistoriske skatten. Salmlingen er en av de største i Norge, og mange av gjenstandene er unike både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Andre igjen har en helt spesiell lokalhistorisk verdi som utviklet av dyktige ingeniører i Trondheim.

Det har også blitt bevart store mengder programvare, dokumentasjon, litteratur, dokumenter og rapporter i forbindelse med utstyret – noe som gjør at verdien til samlingen strekker seg langt ut over samleverdien til selve maskinene.

Det er ingen selvfølge at disse tingene har blitt tatt vare på. Datateknologien har hatt en eventyrlig utvikling, med den følge at utstyr også har blitt avleggs i en rivende fart. Men at en ting har blitt avleggs betyr ikke nødvendigvis at den er verdiløs. Alt for ofte har ting som har mistet sin umiddelbare bruksverdi blitt kastet – uten at man har tatt hensyn til tingenes historiske betydning. Skrekkeksemplene på dette er historiene om da DIANA – Norges første analoge datamaskin, bygget på NTH tidlig på 1950-tallet – og deler av GIER ble kastet i forbindelse med en opprydningsaksjon tidlig på 1980-tallet. Maskinene ble ikke kastet av vond vilje, men på grunn av manglende kunnskap om gjenstandenes verdi. Dessverre finnes det alt for mange historier av liknende art.

Ved IME-fakultetet har det derfor blitt ansatt en historiker som skal ha ansvar for å samle og ordne dokumentasjon og informasjon både om maskinene og bruken av dem. Han skal også sørge for magasinering og registrering. Det skal gjennomføres intervjuer med personer som har vært involvert i NTNUs datahistorie, og det skal samles alle typer kildemateriale.

En del av resultatene fra dette prosjektet vil bli presentert på disse nettsidene. Det er et mål at dette skal bli både et virtuelt datamuseum for samlingen ved NTNU. På sikt er det også et ønske å bygge opp nettstedet som en datahistorisk database av mer generell art.

Har du bidrag til prosjektet?

Har du tips eller innspill til hva som burde være med på disse sidene, eller har du historier, bilder eller interessant kildemateriale av annen art som vi burde få vite om – send en mail til ola.nordal(alfakrøll)hf.ntnu.no, eller ring 735 94892.

Kunne du tenke deg å være med på dugnad?

Send en mail til datamuseum(alfakrøll)pvv.ntnu.no. Dette er en mailingliste som brukes til informasjon om initiativet for å få til et datamuseum i Trøndelag. Her kommer det også invitasjoner til dugnader av forskjellig slag. Dette går på alt fra istandsetting av maskiner til bæring og rydding. Det sosiale aspektet er også viktig, i tillegg til at du får en unik mulighet til å komme tett inn på levningene fra NTNUs datahistorie.

Om det foreløpige innholdet på siden

Planen er at datamuseum.no skal gi en fyldig beskrivelse av datahistorien og den datahistoriske samlingen ved NTNU. Det vil arbeides kontinuerlig med dette, men i starten vil innholdet i hovedsak være en samling av de tidligere nettstedene som har blitt laget for å dokumentere NTNUs datahistorie. For mange spesielt interesserte vil det derfor være mye kjent stoff her. Ser du noe som åpenbart mangler – artikler, nettsteder, litteratur eller lignende som vi har oversett – så ta kontakt!